Tollkrigen har officielt begyndt, og de konstant stigende toldafgifter har også haft meget alvorlige konsekvenser for mange virksomheder.
I vores håndklædeindustri har så høje toldafgifter også en betydelig indvirkning på håndklædevirksomheder. Specifikt, hvilke aspekter manifesterer de sig i?
Ifølge professionel analyse vil det primært afspejle sig i toldafgifters specifikke omfang, virksomhedernes markedsstruktur, leverandørens kædelayout og responskapacitet osv.
1. Eksportorienterede virksomheder: Påvirker direkte eksportkonkurrenceevnen
Eksportorienterede virksomheder, især dem, der har USA som deres primære marked, vil virkelig få en direkte indvirkning på deres eksportkonkurrenceevne og endda lide et ødelæggende nederlag som følge heraf.
Stigende kostnader og prisnachteil: Hvis bedriftens viktigste eksportmarkeder (som USA) innfører toll på håndklær, vil eksportkostnadene øke. Bedrifter må absorbere kostnadene ved å redusere prisene eller forbedre produksjonseffektiviteten. Selvfølgelig er det mer sannsynlig at disse kostnadene blir overført til forbrukerne; ellers kan det føre til tap av ordre.
Ordreoverføring: Mange internasjonale kjøpere kan flytte fokuset sitt til land med lavere toll (som Sørøst-Asia og India) for innkjøp, noe som fører til en nedgang i vår håndklæbedrifts markedandel. Akkurat som den innenlandske innkjøpet av brasilianske sojabønner i dag.
Responsstrategi: Noen bedrifter kan virkelig omgå tollavgifter ved å etablere fabrikker i utlandet (som Vietnam og Kambodja), men dette innebærer overføringskostnader og risikoen ved rekonstruering av leverandkjeden. Det anbefales fremdeles ikke for små og mellomstore bedrifter å prøve dette.
2. Bedrifter som er avhengige av importerte råvarer: Kostnadstrykket øker
Økte råvarepriser: Hvis tollavgifter omfatter import av råvarer som bomull og kjemiske fibre, vil bedrifteres produksjonskostnader stige direkte. For eksempel, hvis vi er avhengige av amerikansk bomull eller noen high-end blekk som er tilpasset for trykking, vil bedriftens fortjenestemarginale bli betraktelig redusert etter at skatten økes.
Tilpasning av leverandøkjeden: I dagens situasjon må bedriften lete etter alternative leverandører, og ønsker også å utvikle nye markeder. Å være begrenset til ett enkelt område innebærer risikoen for at enhver problemstilling vil påvirke bedriften negativt. De nye alternative leverandørene og markedene kan på kort sikt stå ovenfor utfordringer knyttet til utilstrekkelig kvalitetssvingninger eller forhandlingskraft, og det vil også være nødvendig med en oppbyggingsperiode før situasjonen normaliseres.
3. Bedrifter med innenlandsk salg: Endringer i konkurransesituasjonen
Tolløkninger vil føre til høyere importpriser. Det er mulig at innenlandske selskaper kan få økt markedsandel gjennom høyere priser på importerte produkter.
Potensiell risiko: Dersom den innenlandske håndklæreindustrien samtidig står ovenfor eksportproblemer og mange selskaper skifter til å selge innenlands, kan dette føre til et tilbudsskudd i det innenlandske markedet og utløse en prisfekamp. Selv om priskonkurranser alltid har eksistert, er slike prisfekamper enda mer forferdelige.
4. Overordnet bransjepåvirkning
Små og mellomstore selskaper står under større press: små og mellomstore selskaper er i utgangspunktet ikke særlig sterke, mangler forhandlingskraft, teknologi eller kapital. I et slikt markedsmiljø er det stor sannsynlighet for at de går konkurs som følge av stigende kostnader eller færre ordre. Selv om dette også kan oppfattes som en akselerering av bransjekonsolideringen, er det bare de selskapene som overlever som til slutt blir ledere og skjelettet i bransjen.
Teknologisk oppgraderingstrykk: På lang sikt kan tollpresset tvinge bedrifter til å øke automatiseringsnivået og utvikle produkter med høyere tilleggverdi. Det vil også tvinge bedriftene til hele tiden å forbedre seg selv, øke produksjonseffektiviteten og redusere produksjonskostnader, etc. Det krever imidlertid investeringer i forskning og utvikling samt transformasjonsmidler.
Sammendrag:
På kort sikt kan økte tollavgifter føre til at profittene til eksportorienterte håndklædebedrifter synker med 30-50 %, og noen ineffektive bedrifter kan bli tvunget ut av markedet. På lang sikt kan det føre til en omstrukturering av bransjen og teknologisk oppgradering. Den nøyaktige innvirkningen må vurderes ut fra bedriftens egen fleksibilitet, politiske bufferordninger (som subsidier) og den globale økonomiske situasjonen.
EN